Da Harald Hardråde i 1066 fikk en pil skutt gjennom halsen nær York i England, endte vikingenes æra. Tidens russiske og britiske krøniker fortalte hvordan krigerfolket i tre hundre år hadde plyndret, myrdet og voldtatt seg gjennom Europa. I lang tid var de gamle skriftene vår beste kilde til kunnskap om nordboernes tidsalder. Siden har forskning og funn tegnet et mer nyansert bilde. For riktig nok drog tusenvis av unge menn ut på plyndringstokt, og riktig nok underla sterke høvdinger seg store landområder, men vikingene var først og fremst handelsfolk. De slanke skipene deres behersket verdenshavene, og i Skandinavia dukket det opp handelsbyer der kjøpmenn solgte varer fra hele den kjente verden. Jakten på land og luksus drev nordboerne lenger og lenger både østover og vestover, helt til de hadde kartlagt alle elvene i Russland og hadde gått i land på det enorme kontinentet som vi senere skulle komme til å kjenne som Amerika.