Før den nye frimurerlærlingen kan begynne reisen inn i ordenens hemmelige univsers, må han sitte alene i et rom og tenke på hva han har i vente. Som inspirasjon har han ordet 'vitriol' på veggen. Ordet var alkymistenes betegnelse for å søke etter tingenes innerste vesen. På bordet ligger et kranium og et par lårbeinsknokler. De er symboler på at ritualet er en slags død, før lærlingen gjenoppstår som innviet. Oppholdet i rommet er bare ett av mange frimurerritualer, der de fleste er ukjent for dem som står utenfor. Gjennom hele historien har mennesker alltid samlet seg i eksklusive grupper med okkulte, religiøse, økonomiske eller politiske formål. Felles for de lukkede selskapene er ofte bisarre ritualer og alltid strenge regler, ikke minst om taushet. Ingen utenfor skal vite hva som foregår. Lukketheten gir selskapene en indre styrke men vekker samtidig omverdenens mistro. For hva skjer når de mektige mennene møtes bak lukkede dører?